.svg)
Mange, både i og utenfor NMS, kjenner til Mangarano:
De utstøttes by, eller opprinnelig: Barmhjertighetens by, der mange hundre spedalske fikk behandling og omsorg i perioden 1918 og helt fram til 1980-90-tallet, og der mange av deres barn, barnebarn og oldebarn fremdeles bor, om ikke direkte i selve den gamle sykelandsbyen, så i boliger som ligger tett inntil. Og de har opparbeidet en slags hevd på å dyrke deler av den store eiendommen på til sammen nesten 3000 Da.
Selve sykelandsbyen har ligget brakk i mange år, etter at NMS trakk seg ut og den gassisk lutherske kirka, FLM, ikke har hatt evne til å drifte og vedlikeholde de mer enn 30 bygningene og infrastrukturen i landsbyen. Men den lille gruppen av etterkommere av spedalske har forvaltet etter beste evne og sørget for at jorda holdes i hevd og ikke invaderes av utenforstående.
FLM har oppfordret NMS om hjelp til å reetablere landsbyen og denne gangen med en målgruppe som også har vært og er stigmatisert i det gassiske samfunnet: rusavhengige.
Rus har utviklet seg til å bli en av de virkelig store utfordringene på Madagaskar i løpet av få år og særlig blant barn og unge. Tidligere var det en kjent sak at hjemmeprodusert alkohol og cannabis (rongony) hadde en tradisjonell plass i gassisk kultur og riter i enkelte områder. Men de siste årene har det i tillegg blitt stor tilgang på importerte, kraftige narkotiske stoffer og rundt 70% av landets rusavhengige er i dag mellom 15 og 20 år.
FLM ønsker å gi et profesjonelt behandlingstilbud til denne gruppen med avvenning, 3 ukers rehabilitering og individuelt tilpasset oppfølging med arbeidstrening, sosialisering og personlig sjelesorg. Grønn diakoni, med grønnsaksdyrking og stell av dyr vil inngå som del av terapien.
Det er nå konkrete planer for rehabilitering av de aller fleste av de gamle husene, kirka, kapellet, rislagrene og selve misjonsstasjonen, populært kalt søsterhjemmet. FLM har sendt sitt første planutkast til NMS og en samarbeider nå om å finne gode løsninger for kostnadseffektiv rehabilitering og drift av «Nye Mangarano».
Det er planer om etablering av gjestehus, poliklinikk, konferansesenter og et lite gårdsbruk i tillegg til sykeboliger og boliger til 15-20 ansatte. Planer for drift av gjestehus og gardsbruk skjer i samarbeid med Lovasoa og Tombontsoa, som har mange års erfaring med nettopp drift av gjestehus og gardsdrift.
Det er store utfordringer, men NMS har håp om og tro på at Mangarano på nytt kan bli et redskap for å gi sårbare mennesker ny verdighet!